Langt...der borte i morket
gjennom tretopper der manelys driver
langt...der borte i all take
inn gjennom min sjel den sorte angst river
Pa de mosegrodde steiner de seg viser
nar nattemorket har senket seg over
ekkoene...fra deres grufulle jamring
endelost...du kan hore
I horisonten langt vekk
skimtes den sigende skodde
horder av ild rider manelyset i flokk
ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
har kommet
denne gang
i evig fokk