To elver renn gjennom landet ur, mřtest der, og hřgt fra ein mur ser du opptog med faner og vimplar i vind; der elvene mřtest skrid opptoget inn.
Eit bord med safirpynta beger av gull, hyller med kunnskap, rull pĺ rull. salar med strengespel , song og lĺtt, ringdans med flřyter og harpeslĺtt.
Sĺ snřr det i landet: glřymselsnř. borte blir borga og glřymde dei brřd. som metta dei fem tusen munnar frĺ korg: andlet ber blindt pĺ ei tusenĺrssorg.
Og ingen kan minnast dei linne drag i dronningas andlet den fagre dag dĺ landet her kvilte i heilag fred og alle hadde kjćrleik ĺ elske med.
Ei dřr slĺr opp i den stille kveld, gjennom opningen anar du skinet av eld og stemmer som vinden ber fram der du trřr: dette er noko du kjenner fra fřr.
Ei hand spelar terning i fakkelskin, ein fot trřr i dans under ljost, mjukt lin; dei er her, dine bortglřymde systrer og brřr: detter er noko du kjenner frĺ fřr.
Glřym slitet for glede og frykta for sorg; det er her, alt du treng, det er brřd i ei korg frĺ eit lřyndomsfullt bord i sĺ fast ei borg.
Sjĺ her er dagen som renn. sjĺ, her stig sola for deg sjĺ, her er korga med brřd for alle, i borga i landet ur.