Min sjel den glřdet
og mitt sinn det lengtet
etter ĺ fĺ fatt i en kristen faen
i det kalde mřrket jeg ventet med vinden
det ulte som besatt av fanden
Jeg ventet
ĺh, som jeg ventet
tiden virket som evig
men endelig fikk jeg řye pĺ stakkar'n
jeg hevet min knyttede neve
og skrek
Svake kristne!
dř i natt!
jeg skal flerre din sjel i to!
du skal fřle makten jeg har fĺtt av mřrket!
din tid er omme!
ogsĺ din tro!
...ogsĺ din tro...!
be om nĺde du stakkars faen
og min latter skal atter runge
hřyt i nattens kulde
der frosten fryser din siste
tĺre...
Svake kristne!
du dřde i natt!
med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
en blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i dřdsriket gjalle!