Langt om lenge det stormens blest
slĺr tidevannets sprekninger
slĺr hav pĺ en skatt
har snart alle skogstjern frosset
og snřen dekker en fjelltopp
stripels kriger traust han var
som satte sitt mot i gammel tid
vandrer hen til dřdřy skar etter sin bane
storgildt strid
bleser bleknede blĺners land
overforlatt og dunkel jord
og bra for fedre som har seiret
norskehavets skumrings fjord
reisen gjennom dimmen er grĺ
for meg er den et skall av forfars liv
blesne blekne blĺner fjell
inn i en grĺvendt natt
jeg reiser over bleknede blĺners fjell
og her i mřrket er jeg forlatt
snart har snř tynget hver en grend
snart har kong vinter beseiret jord
her hvor en gang de gamle falt i marken
for ĺ legge den řde řy
og gjřre den ren
over bleknede blĺners fjell
jeg drar i dens dunkle mřrkmanns ord
over land hvor fedres kamp har seiret
hvor vikingsverd satte tydelig spor