I det m�rkeste m�rke troner jeg
i mine slaer trer stillheten frem
faldne engler vokter mine porter
I d�dsdalens �de skj�nnhet
har min sjel vandret vill
mens m�rket og sorgen r�det
tentes hatets flammende ild
I nattens sorte stillhet
trer mitt tause frem
i m�rket flammer et likb�l
nok en sort sjel har vendt hjem
i stillhet f�lger vi ferden
til v�r sorgsvarte bror
og ingen t�rer faller
da aske forenes med jord
vi skal all dele hans skjebne
vi skal alle f�lge v�r venn
da dommedag's klokker ringer
skal vi alle komme igjen
for � herske