I det mørkeste mørke troner jeg
i mine slaer trer stillheten frem
faldne engler vokter mine porter
I dødsdalens øde skjønnhet
har min sjel vandret vill
mens mørket og sorgen rådet
tentes hatets flammende ild
I nattens sorte stillhet
trer mitt tause frem
i mørket flammer et likbål
nok en sort sjel har vendt hjem
i stillhet følger vi ferden
til vår sorgsvarte bror
og ingen tårer faller
da aske forenes med jord
vi skal all dele hans skjebne
vi skal alle følge vår venn
da dommedag's klokker ringer
skal vi alle komme igjen
for å herske