(plea of the countess)
M˘rket siger sakte inn
finner veier i mitt sultne sinn
legger seg verdig til ro
i s†r som aldri vil gro
I sitt m˘rke sjelen hviler
er det bare tanken som tviler
er det ensomhetens veg † g†
om du vil la skjebnen r†
Elsk min lengsel
s˘k mitt tap
fjern hvert stengsel
befri mitt hat