Taus som graven siger skodden
v�t og mork mot skogen
legger seg olmt til rette s�,
og hvisker kald og tett
alvefolk og tuss og troll
i rad de vadrer frem
i denna senhost,morke natt
lusker hver en vett
for a gi seg hen
I nattens vandring gjenom skog
og mark,hvor stillhet r�der
for fred er makt og styrke der
hvor taken herjer fritt
for lumsk er den,s� hver en sjel
ser frelsens dunkle trone
�pne seg i fjernt et syn
dithen vi drar skritt for skritt
Dit hvor dette kuldemorket
og frihet r�der mektig
der tilvaerelsen vil �pne seg
for evige nattens-timer
der aldri solen reiser seg
og torker tort hvert blad
der hvor dommedagens bjeller
henger p� hans borg og kimer
Men en t�kferd m� gjemme seg
natten st�r p� hell
og solen titter avskyselig opp
mellom hoye og bratte fjell
dog en tid skal komme
hvor man styrter lysets sete
og alle alle dens disipler skal
fortvilet i morket lete
Soke efter en lysets gud
som morkets tjenere da har drept
og pinefullt skal de straffes for
sin uvinnelige d�renskap
fellen tr�dde de i selv
da de provde a felle deb sorte horden
pines i all evighet
som uverdiga slaver av satans orden